Ferdig! 
Da har jeg gjort det! Sendt fra meg en sjangerusikker roman, "Stebarnet" - en dokumentarroman. Det eneste som er fiktivt i romanen, er personene og kommunene, og dem får vi ikke vite mye om annet enn det som er relatert til barnevern. 

For mange år siden, da jeg var FO-tillitsvalgt, ansatt i barnepsykiatrien, og møtte kommunalt barnevernansatte under større samlinger, ble jeg for første gang klar over forholdene til de ansatte i barneverntjenesten. Jeg husker spesielt en tillitsvalgt, godt voksen kvinne som hadde arbeidet i barneverntjenesten i årevis. Vi kom i snakk og jeg husker jeg sa at hun måtte da gi beskjed til sin leder om de forholdene hun fortalte om. Forholdene var kort fortalt ekstrem underbemanning. Jeg glemmer aldri ansiktet hennes og ordene hennes. 
   "Vi kan ikke fortelle dette til vår leder, for da mister vi henne, hun er så overarbeidet hun også. Vi er redd hun knekker da."

Dette var for 15 år siden.

Jeg har arbeidet rundt utsatte barn og unge siden 1979 i ulike roller. Først de siste årene, fra 2004 har jeg arbeidet i og for kommunalt barnevern. 

Det var viktig for meg å få arbeide i kommunalt barnevern. Det ble et mål. 

Jeg har samlet andres og egne erfaringer. Som har blitt til en roman om ansattes erfaringer, opplevelser og tanker i og om kommunalt barnevern. Og selvsagt om barnevernet generelt i Norge.

Det er frivillig å lese romanen presentert i tretten deler.

Jeg er kvitt den. Den måtte skrives! Den behøvde ikke bli liggende i en skuff. Kanskje 10 personer leser? Det er mer enn 0. Kanskje kan den bidra i en fremtidig diskusjon om norsk barnevern? Den mest brutale inngripen i privatlivets sfære, hjemlet i en lov. 

Jeg tenker på "Glassjenta". Det journalisten i Stavanger Aftenblad har fått tid og anledning til å gjøre, nemlig å skaffe seg grundig oversikt om alle hendelsene jenta har vært utsatt for, var det jo saksbehandleren hennes i Karmøy kommune som skulle hatt anledning til! Da hadde muligens saken fått et annet forløp.

Vi må ha tid og overskudd til å følge opp barna som det offentlige overtar ansvaret for. Noen av barna er glass-jenter og gutter. Saksbehandleren i kommunene er helt sentrale. Loven er klar om dette.