Forslag til ny barnevernlov –
Viktige endringer utelatt
Barnets omsorgs- og beskyttelsesbehov er i
sentrum:
Jeg har nå lest
forslaget til ny barnevernlov med stor interesse. Endelig. Etter mange år med barnevernsarbeid
ser det ut til at i alle fall en del av det som har bekymret meg, er foreslått
endret. Sentrale forslag, slik jeg ser det er at ”plikten” kommunen har til å hjelpe barnet i nød, blir foreslått endret
til ”retten” barnet har. Barn med spesielle
omsorgs- og beskyttelsesbehov får rett til tjenester etter barnevernloven. Videre
foreslås at barneverntjenesten spisser sine oppgaver mot nettopp barna med
nevnte behov. Generell forebygging tas bort fra barneverntjenestens
ansvarsområde og legges til kommunen.
Det biologiske prinsipp:
Det biologiske prinsipp,
som har vært så vanskelig, er nå foreslått endret til: ”Barn bør vokse opp i trygghet, kjærlighet og forståelse, helst i egen
familie”. Det er så flott. Tenk at så enkelt kan det gjøres!
Utvidet fullmakt til barnevernleder:
Barnevernleder får
utvidede fullmakter i forslaget. Hastevedtak (nå akuttvedtak) skal fattes av
barnevernleder, eller dennes stedfortreder alene. Påtalemyndigheten
(politijurist), som har denne kompetansen i dag, fratas kompetansen for
hastevedtakene, unntatt hastevedtak ved fare for utnyttelse i menneskehandel. I
tillegg foreslås at barnevernleder kan oppheve omsorgsvedtak, dersom foreldre
og barneverntjeneste er enige. Videre kan barnevernleder vedta flytteforbud i
tre måneder, når foreldre trekker frivillig samtykke i annet hjem, og
barneverntjenesten vurderer alvorlig fare ved hjemflytting. Fylkesnemnda kan
forlenge fristen utover tre måneder dersom omsorgsovertakelsessak er sendt
fylkesnemnda for behandling. Dette er flott, mener jeg, mye frustrasjon kan tas
bort med dette forslaget, frustrasjon for alle parter, ikke minst barnet.
Barnevernvakt:
Barnevernvakt blir
foreslått lovfestet. Dette betyr at barneverntjenesten har tjenester tilgjengelig,
også etter kontortid, i alle landets kommuner. Slik er det ikke i dag.
Barnets stemme:
Forslaget fra
utvalget vedrørende barnets rettssikkerhet, barnet som rettssubjekt og barnets
stemme, gir en tydeligere barnevernlov. Barnets mulighet for, i følge forslaget,
å snakke direkte til fylkesnemnda, og ikke, som nå, til en fremmed talsperson,
er fantastisk bra. Barnet får partsrettigheter som 12-åring (nå 15 år), som
betyr at barnet kan mene mye om tiltakene som vurderes, om for eksempel
omsorgsovertakelser og/eller hjelpetiltak som settes inn for dem. I forslaget
skal barnets ”stemme” inn fra fødsel (nå 7 år). I alle dokumenter og vedtak
skal barnets ”stemme” leses og høres, uansett alder. Dette betyr at barna skal
inn i sakene sine på en helt annen måte enn i dag. Dette er flott, og
komplekst.
Trygghetsperson:
Barnet får en
trygghetsperson oppnevnt av Fylkesmannen, gjennom forslaget. Denne oppnevnes når
en forbereder omsorgssak. Trygghetspersonen følger barnet, og blir også den som
har tilsyn med barnet i fosterhjem, dersom det vedtas nytt bosted. Forslaget
vil ha bort begrepet ”plassering”, erstatte det med ”bosted”.
Bruk av tvang:
Forslaget vil lovregulere
tvang av barn i institusjon.
Barnevernets særskilte rolle:
Forslaget om at barneverntjenesten
bør ha en særskilt rolle for å bidra/sikre at andre instanser også yter hjelp
til barnet, er viktig. Videre at barneverntjenesten bør være sikkerhetsnett og
initiativtaker rundt enkeltbarn. Dersom jeg forstår sistnevnte forslag riktig, skal
barneverntjenesten sikre tiltak fra BUP (barne-og ungdomspsykiatrien), skole og
barnehage. Fantastisk. Jeg har opplevd sviket fra andre tjenester når
barneverntjenesten er ”inne”, som det heter, i saker rundt barn. Brutalt har
det vært. Barn har det svært vanskelig i årevis, fordi andre instanser venter
på ”avklaring av omsorgssituasjonen til
barnet”. Dersom en kan forstå begrepet som også ligger i forslaget om ”sikkerhetsnett”, slik at en bortimot
kan pålegge andre instanser, så er det nydelig. Her skriker begrepene mot oss; ”samarbeid, samarbeid, respekt, respekt og
klare økonomiske føringer” – mine ord. Disse viktige begrep er sentrale i
alt barnevernarbeid i kommunene. For at barneverntjenesten skal lykkes i sin
nye sentrale rolle, må en styrke den faglige kompetansen, som derigjennom
styrker legitimiteten til barneverntjenesten.
Klagemulighet overfor fylkesnemndsledere:
Det er forslag om klage-
og disiplinærordning overfor fylkesnemndsledere. Det hilses velkommen.
Mangler:
Og nå nærmer jeg meg
det som ikke er i forslaget, og som
jeg alltid har vært svært opptatt av, nemlig to særlige forhold: 1) Lovfesting
av kompetanse, turnuskandidattur og antall barn per saksbehandler ute i
barneverntjenestene. 2) Fosterhjemsmangelen i Norge.
Det må lovfestes hvor mange barn hver saksbehandler skal ha ansvar for
til en hver tid. Skal vi få kompetansen og erfaringen hjem igjen fra statens
Bufetat, så må arbeidsforhold, lønn, status og håp på plass. Skal vi få nok
fosterhjem i Norge så må vi som nasjon ut med en anstendig lønn og pensjonsrettigheter
mm, fra staten, på samme måte som beredskapshjem og familiehjem har det i dag.
Fosterhjemsarbeid er 24 timers arbeid 365 dager i året. Det er like
selvfølgelig at fosterforeldre lønnes for et samfunnsviktige arbeid, som at ansatte
i barneverninstitusjoner lønnes for det samme arbeidet. Det skulle bare mangle!
Else Karin Bukkøy
barnevernpedagog