torsdag 21. april 2016

Jeg har "druknet" i barnevernsarbeid den siste tiden. Jobber jo for små og mellomstore barneverntjenester! De gir meg oppdrag som er krevende. Saker jeg våkner av klokken 04.00 om natten, der jeg bare kan stå opp, skrive vurderingene som var ferdig laget da jeg våknet. Har hatt flere svært krevende oppdrag den siste tiden. Det blir ikke mye overskudd til blogging. 
I tillegg er mannen min og jeg kriseberedskapshjem. Barnet vi hadde for ikke så lenge siden, fikk endelig fosterhjem etter 13 måneder hos oss. Vi tenkte at barnet levde i et slag asyl hos oss. En asylsøker venter på beslutning om å få bli. Barnet hos oss ventet på fosterhjem. For det er fosterhjemsnød i Norge.

Nå har vi et nytt barn, vi vet ikke for hvor lenge. Det er krevende, spennende, og vi kjenner på at vi gjør en viktig jobb. Det er også sjokkerende, fordi vi får innblikk i kompleksiteten og sårbarheten hos barna som kommer til oss og hos barneverntjenestene som har plassert barnet hos oss, via Bufetat. Vi kjenner på spenningene mellom Bufetat og de kommunale barneverntjenestene. Det er ikke tvil om hvor kontinuiteten er. Det er ikke tvil om hvor tryggheten og erfaringene er. Selvsagt hos -Bufetat. Selvsagt blir de også litt oppdragende. Men det er ikke de ansatte i barneverntjenestene sin skyld. Dette er politikk. I Bufetat blir de ansatte værende, de blir mer og mer erfarne. De utfordres hele tiden i møte med barneverntjenestene. I de kommunale barneverntjenesten er det en helt annen arbeidssituasjon. 
Når vi er beredskapshjem kommer også jeg, som har erfaring i barneverntjenester, i en ny situasjon. Mannen min har ikke erfaring fra barnevernsarbeid, kun som fosterfar og beredskapsfar. Og selv om jeg har mye erfaring er ingen historier like. En begynner på nytt hver gang. Hvem er dette barnet? Hvem er denne familien? Min sympati ligger hos barneverntjenestene som ikke strekker til på grunn av mangel på tid, de har så alt for mye. De er så alt for sårbare. Det er så alt for mange som slutter og/eller er sykemeldte hele tiden, det skaper store vansker. Og de er så såre oppmerksomme på stoda.
Vi prøver å ikke være en ekstra belastning for dem. 
For øvrig var det en flott artikkel/debattinnlegg i Klassekampen den 19. april -16 om å tenke nytt i en ny barnevernlov. "Avgrens barnevernet" sier de to forfatterne, Renee Thørnblad og Astrid Strandbu.
De tar til orde for en ny debatt om hva som skal være barnevernets samfunnsansvar.