torsdag 27. oktober 2016

Hei. Da er jeg helt ferdig - for denne gang - som gjesteforeleser - med å undervise sosionomstudenter på UiS. Å være gjesteforeleser byr på flere utfordringer. 

  • Hvem er studentene?
  • Hvor interessert i de i det jeg skal forelese om
  • Hvilken forelesningsmetode er best egnet?
  • Når forteller en fritt?
  • Hvorfor er det så krevende?
Studentene denne gang var fra ca 24 år til kanskje 50 år. Flest kvinner. Ingen gjorde planlagte forsøk på å vippe meg av pinnen, med å stille spørsmål ved min fagkunnskap. Et par-tre stykker stilte kritiske spørsmål ved min forelesningsmetode. Jeg opplevde ikke at studentene på dag to uteble fra forelesningene. Det var et jevnt antall studenter tilstede på hver forelesning. Det ble heller flere enn færre. Studentene var engasjerte, noen spurte og kommenterte, andre viste interesse med ansikts- og kroppsspråk.
Studentene ville ha fortellinger fra virkeligheten. Noen ganger måtte jeg spørre om det ble for mange fortellinger, men svaret var unisont; nei.
Det er likevel et krevende prosjekt å være gjesteforeleser. En kjenner ingen. Alle er avventende. En vet ikke hvordan responsen er og blir frem gjennom forelesningene. Tidsbruken, hvordan er det med den? Har jeg stoff nok til hele dagen? Har jeg forlite/formye, og hva hopper jeg over? Hvordan skal jeg selge inn at vern av barn er viktig - at det å forstå hva mange barn strever med er viktig - at barn er den viktigste resursen vi har på kloden - at de derfor må stelles godt med? Hvordan skal jeg selge inn at de som nå er studenter engasjerer seg, blander seg, mener noe høyt, brenner for fagene som verner barn, brenner for fremdrift og endringer - fagene som skal være i stadig endring? At vi kan bli bedre! 
Vi kan bruke familieråd! Hvorfor brukes ikke familieråd mer?
I dag var jeg ferdig. Jeg fikk avslutte denne høsten som gjesteforeleser med gode samtaler både i grupper og gjennom enkeltsamtaler. Dagen i dag gav rom for det. På dagsorden i dag og i går stod tiltaksplaner i barnevernet. Gruppearbeid. Tiltaksplan for Per 7 år og tiltaksplan for Grethe 10 år. Hovedmålet: Per og Grethe skal ha en trygg og forutsigbar hverdag. Hvordan få endret det som må til, for at målet skal nås?