mandag 22. august 2016

Traumebevisst omsorg. Jeg har hatt en lang og god sommer. Har ikke arbeidet noe særlig i klientsaker. Det har vært godt med fri. Jeg har lest en roman i sommer, en triologi, på 600 sider, kalt "Bli hvis du kan" av Helga Flatland. Vi som arbeider i pedagog-psykolog-psykiatritjenestene har godt av å lese denne fantastiske triologien (om folks liv) skrevet av en ung kvinne. I alle fall tar jeg hatten av for forfatteren.
I tillegg har jeg lest fag, psykologi/psykiatrifag, fordi jeg skal undervise på UiS for sosionomstudenter i høst i noen uker. Jeg skal undervise om faglig skjønn i det kommunale barnevernet, om evidensbasert barnevern og sosialt arbeid. I tillegg skal jeg undervise om barn og unge med psykiske vansker. Noen av temaene er innenfor fagkunnskapen min som barnevernpedagog, mens psykologi/psykiatri ligger utenfor. Derfor har jeg brukt en del tid i sommer på å lese meg opp i faget jeg ikke har "under huden". 
I den anledning har jeg støtt på nye begrep og kunnskapen bak begrepene. En av de flotte erfaringene fant jeg i en liten artikkel kalt: "Traumebevisst omsorg, teori og praksis".
Jeg er videre blitt gjort kjent med en helt ny bacheloroppgave og en masteroppgave som begge skriver om nettopp traumer hos barn i Norge, utviklingstraumer, og hvilken skjebne disse barna utsettes for av oss hjelpere, dersom vi ikke forstår hva barnet har behov for.
Jeg har fått ny kunnskap om barn som må hjelpes på bedre måter - i sommerferien.