Hjertesukk.

Alt eg skulle fått tid til denne uken! Drukner i barnevernsarbeid. Alvorlige saker både på pulten og i avisene. Hvorfor står ikke våre folkevalgte representanter på talerstolen og roper utover landene at det er Fylkesnemndene i Norge som vedtar at fem barn (Litauiske) ikke skal bo hos far og mor! Loven er jo klinkende klar på at barneverntjenestene akuttplasserer og deretter forbereder saker. To døgn etter akuttplasseringen har Fylkesnemnda godkjent/ikke godkjent den akutte plasseringen. Eg snakket hin kvelden med en ung mor som eg veileder, og fortalte henne om nettopp dette, at barnevern forbereder saker og Fylkesnemnda bestemmer. Den unge moren ble veldig overrasket, visste ikke det. Hver gang eg hører om barnevernet så er det barnevernet som har bestemt, sier hun. Det er dem som tar barna, trodde eg, sier hun.

Denne uken skulle eg arbeide mye barnevern for kommuner, dager og kvelder, i samarbeid med dem, tøffe saker, uhyre vanskelige vurderinger. Eg skulle formulere blogginnlegg om yrkesstatus for barnevernarbeidere ved å dra opp et par linjer gjennom historien. Eg skulle purre på hyttetomtarbeidet og kjøpe gave til to barnebarn. Eg skulle lage fakturagrunnlag og oppsummere siste måneds barnevernarbeid for oss i Elkabu, i tillegg til å lese litt i historieboken fra 1870 og de årene der, lese et par dagens aviser, hver dag, og det er allerede blitt torsdag formiddag, og "eg ikkje veit mi arme råd". Mannen min må eg også snakke litt med. På nyhetene i dag har asylsøkerne nord i landet umenneskelige forhold, de er redde, og lokalbefolkningen prøver å hjelpe....

Eg fikk ikke tid til alt eg hadde tenkt. Ute er det snø og kaldt....