Ekstern hjelp gir utfordringer for barneverntjenestene.

Elkabu AS gir tilbud til kommunale barneverntjenester. En del kommuner i Rogaland bruker oss. De som har oppdrag i Elkabu er ansatt i andre tjenester og har kun en liten ekstrajobb i Elkabu. Arbeidet deres utgjør 5-15% av en vanlig fulltidsjobb. Dette varierer etter etterspørsel og overskudd hos den enkelte.

Det er når vi skal være veiledere for foreldre utfordringene er størst. Den eksterne veileren kan danne seg et annet inntrykk av familien enn den barneverntjenesten har. For å kunne veilede foreldre som har fått en bekymringsmelding mot seg, ofte fra flere offentlige instanser, så må en skape et klima for veiledning. Vi må få foreldrene til å slappe av, senke skuldrene, få muligheten til å vise seg frem for oss med sine gode sider. De må kunne få gi uttrykk for sjokket de har fått. At noen er bekymret. Altså at noen er usikre på om de gir god nok omsorg for barnet? At noen mener de ikke følger opp barnet sitt, ikke hjelper nok med leksene, ikke sørger for at det kommer seg på skolen i rett tid, det kan være all slags. Det som er felles er at noen voksne der ute i den verden barna beveger seg i, er bekymret.

Etter en tid i veiledningsoppdraget har vi fått de fleste foreldrene til å senke skuldrene. Det gjør godt at vi kommer og veileder dem, snakker med dem, hører på dem. Relasjonen som oppstår kan bli god. Barneverntjenestene kan tenke; farlig god. For barneverntjenestene har, parallelt med vårt arbeid, fått nye meldinger om bekymring i nettopp den familien vi veileder. Barneverntjenesten har i travelheten ikke gitt oppdatert informasjon videre til oss, og dermed kan det oppstå ulike syn på familiens fungering og barnas situasjon.

Hverken barneverntjenesten eller Elkabu har nødvendigvis feil oppfatning. Legger vi oppfatningen til hverandre, kan en få god dokumentasjon på hva som er bra og hva som ikke er bra nok. Det viktigste blir derfor at kommunikasjonen mellom oppdragsgiver, det vil si barneverntjenesten, og oppdragstaksmottaker i Elkabu blir god. Hvordan lage gode prosedyrer på det?

Forhold vi eksterne oppdragsmottakere må være særlig oppmerksomme på, er hvordan vi formulerer oss skriftlig. Skriver vi for eksempel at en far er reflektert, så må dette forklares, enten opp mot det som vi har fått opplyst i saken, eller hvem og hva vi sammenligner med.

Det er forståelig at barneverntjenestene noen ganger mener vi "ødelegger" vurderingene de selv gjør seg. Men det er to måter å se dette på, faglig: 1) Er familien vi arbeider med, i omsorgsovertakelseslandskapet, så må dette frem i klartekst i mandatet. Det skremmer foreldrene, ja, men det må likevel være klart formulert fra barneverntjenestens side. Samarbeidet mellom saksbehandler og ekstern veileder må evalueres tett. 2) I en eventuell fylkesnemndssak, vil den eksterne veilederen i noen tilfeller bli innkalt, gjerne fra de private parters side, for å vitne. Nyansene i saken kan bli flere når den ekstrerne veileder og barneverntjenestens egne saksbehandlere har ulike synspunkt eller oppfatninger. Dette bidrar til at fylkesnemnda får god informasjon i saken som kan gi et bedre grunnlag for vedtak.