Det er urett overfor barn og unge og foreldrene deres at det omtrent bare er kvinner de møter i de kommunale barneverntjenestene. Også i barnehager, barneskole, ungdomsskole, helsestasjoner og til dels i videregående skoler er det kvinnedominans i ansattgruppene. På universiteter og høyskoler er det flest kvinnelige studenter. Dette må endres!
Det er viktig at det er en mer balansert fordeling av kvinner og menn i de kommunale barneverntjenestene, fordi halvparten av foreldre er menn, halvparten av barn er gutter. En kan godt hente frem rollemodeller i en slik sammenheng. Jeg tenker mer på at fedre skal kunne idetifisere seg med en mann, som ofte også er far, i barnevernsammenhenger. Nyansene i kommunikasjonen med foreldre og barn vil samsynligvis bli bedre. Menn formulerer seg og kommuniserer anderledes enn kvinner. Mødre og fedre skal kunne kjenne på tryggheten av en balansert kommunikasjonssituasjon i møte med barneverntjenesten.
Ser vi på typiske "mannsyrker" (entreprenørskap, fiskeri, millitære, sjøfart, transport med mer) er lønnen høy. Ser vi på typiske "kvinneyrker" (omsorgsgivere i barnehager og instituasjoner, lærere, butikkansatte, beautyansatte med mer) er lønnen lav. Slik er det! Det må styres politisk om mønsteret skal endres. Da er det selvsagt ikke lønnen som skal styres, men arbeidsbetingelser hjemlet i lover. For eksempel må det bestemmes hvor mange barn en ansatt i den kommunale barneverntjenesten skal ha ansvar for til hver tid. Lønn spiller en betydelig rolle. Til lønn knyttes status.
Innenfor kommunalt barnevern er det uheldig at det nesten bare finnes kvinner ansatt. Der det finnes en mann, er han ofte barnevernsjef eller leder på et lavere nivå. Snittet i ansattegruppen kan være så lavt som 1 mann til 15 kvinner.
"Tak" på hvor mange barn en ansatt i kommunal barneverntjeneste skal arbeide med til enhver tid, må inn i lovverket. Månedligere rapporter til Fylkesmannen om at "taket" opprettholdes, må inn i lovverket. Aldri skal en ansatt i en kommunal barneverntjeneste arbeide med mer enn 12 barn til en hver tid, er mitt forslag. "Taket"skal kanskje enda lavere. For å nevne praksis hos Bufetat (statens barnevern) for noen år siden, så hadde hver konsulent som fulgte opp barn i statlige fosterhjem ansvar for 5 barn og deres fosterforeldre. Bufetat har muligens noen flere menn ansatt, selv om det også der er et stort flertall kvinner.
I tillegg til lengre utdanning og med autorisasjon på plass, må også mer fleksible arbeidstidsordninger på plass. Mellom 07.00 og 22.00 skal kommunale barnevernarbeidere arbeide, er mitt forslag. Noen dager starter arbeidsdagen sent, andre dager tidlig. Kontortiden kan likevel være fra 08.00 til 15.00. Barnevernvakten som alle barneverntjenester må ha (dette må også inn i loven), arbeider som før, med start klokken 15.00 hver ettermiddag, alle dager i året og selvsagt i samarbeid med politiet.
Å arbeide om ettermiddager og kvelder gjør det mulig å møte barn og familier hjemme, både før og etter at barna er lagt. Det er tryggere for foreldrene og barna å få være på "sin" arena når barneverntjenesten har fått en melding som skal undersøkes. Det er i tillegg større observasjonsmuligheter for barneverntjenesten.
Organiserer vi barneverntjenesten i tråd med mine tanker, eller noe nær dette, tror jeg det er større muligheter for at menn søker barneverntjenesten som arbeidssted.
- høyere lønn
- fleksibel arbeidstid
- definerte rammer og funkjoner
