Nytt innlegg i Stavanger Aftenblad i dag: 

Forslag til ny barnevernlov – Viktige endringer utelatt

Barnets omsorgs- og beskyttelsesbehov er i sentrum:

Jeg har nå lest forslaget til ny barnevernlov med stor interesse. Endelig. Etter mange år med barnevernsarbeid ser det ut til at i alle fall en del av det som har bekymret meg, er foreslått endret. Sentrale forslag, slik jeg ser det er at ”plikten” kommunen har til å hjelpe barnet i nød, blir foreslått endret til ”retten” barnet har. Barn med spesielle omsorgs- og beskyttelsesbehov får rett til tjenester etter barnevernloven. Videre foreslås at barneverntjenesten spisser sine oppgaver mot nettopp barna med nevnte behov. Generell forebygging tas bort fra barneverntjenestens ansvarsområde og legges til kommunen.

Det biologiske prinsipp:

Det biologiske prinsipp, som har vært så vanskelig, er nå foreslått endret til: ”Barn bør vokse opp i trygghet, kjærlighet og forståelse, helst i egen familie”. Det er så flott. Tenk at så enkelt kan det gjøres!

Utvidet fullmakt til barnevernleder:

Barnevernleder får utvidede fullmakter i forslaget. Hastevedtak (nå akuttvedtak) skal fattes av barnevernleder, eller dennes stedfortreder alene. Påtalemyndigheten (politijurist), som har denne kompetansen i dag, fratas kompetansen for hastevedtakene, unntatt hastevedtak ved fare for utnyttelse i menneskehandel. I tillegg foreslås at barnevernleder kan oppheve omsorgsvedtak, dersom foreldre og barneverntjeneste er enige. Videre kan barnevernleder vedta flytteforbud i tre måneder, når foreldre trekker frivillig samtykke i annet hjem, og barneverntjenesten vurderer alvorlig fare ved hjemflytting. Fylkesnemnda kan forlenge fristen utover tre måneder dersom omsorgsovertakelsessak er sendt fylkesnemnda for behandling. Dette er flott, mener jeg, mye frustrasjon kan tas bort med dette forslaget, frustrasjon for alle parter, ikke minst barnet.

Barnevernvakt:

Barnevernvakt blir foreslått lovfestet. Dette betyr at barneverntjenesten har tjenester tilgjengelig, også etter kontortid, i alle landets kommuner. Slik er det ikke i dag.

Barnets stemme:

Forslaget fra utvalget vedrørende barnets rettssikkerhet, barnet som rettssubjekt og barnets stemme, gir en tydeligere barnevernlov. Barnets mulighet for, i følge forslaget, å snakke direkte til fylkesnemnda, og ikke, som nå, til en fremmed talsperson, er fantastisk bra. Barnet får partsrettigheter som 12-åring (nå 15 år), som betyr at barnet kan mene mye om tiltakene som vurderes, om for eksempel omsorgsovertakelser og/eller hjelpetiltak som settes inn for dem. I forslaget skal barnets ”stemme” inn fra fødsel (nå 7 år). I alle dokumenter og vedtak skal barnets ”stemme” leses og høres, uansett alder. Dette betyr at barna skal inn i sakene sine på en helt annen måte enn i dag. Dette er flott, og komplekst.

Trygghetsperson:

Barnet får en trygghetsperson oppnevnt av Fylkesmannen, gjennom forslaget. Denne oppnevnes når en forbereder omsorgssak. Trygghetspersonen følger barnet, og blir også den som har tilsyn med barnet i fosterhjem, dersom det vedtas nytt bosted. Forslaget vil ha bort begrepet ”plassering”, erstatte det med ”bosted”.

Bruk av tvang:

Forslaget vil lovregulere tvang av barn i institusjon.

Barnevernets særskilte rolle:

Forslaget om at barneverntjenesten bør ha en særskilt rolle for å bidra/sikre at andre instanser også yter hjelp til barnet, er viktig. Videre at barneverntjenesten bør være sikkerhetsnett og initiativtaker rundt enkeltbarn. Dersom jeg forstår sistnevnte forslag riktig, skal barneverntjenesten sikre tiltak fra BUP (barne-og ungdomspsykiatrien), skole og barnehage. Fantastisk. Jeg har opplevd sviket fra andre tjenester når barneverntjenesten er ”inne”, som det heter, i saker rundt barn. Brutalt har det vært. Barn har det svært vanskelig i årevis, fordi andre instanser venter på ”avklaring av omsorgssituasjonen til barnet”. Dersom en kan forstå begrepet som også ligger i forslaget om ”sikkerhetsnett”, slik at en bortimot kan pålegge andre instanser, så er det nydelig. Her skriker begrepene mot oss; ”samarbeid, samarbeid, respekt, respekt og klare økonomiske føringer” – mine ord. Disse viktige begrep er sentrale i alt barnevernarbeid i kommunene. For at barneverntjenesten skal lykkes i sin nye sentrale rolle, må en styrke den faglige kompetansen, som derigjennom styrker legitimiteten til barneverntjenesten.

Klagemulighet overfor fylkesnemndsledere:

Det er forslag om klage- og disiplinærordning overfor fylkesnemndsledere. Det hilses velkommen.

Mangler:

Og nå nærmer jeg meg det som ikke er i forslaget, og som jeg alltid har vært svært opptatt av, nemlig to særlige forhold: 1) Lovfesting av kompetanse, turnuskandidattur og antall barn per saksbehandler ute i barneverntjenestene. 2) Fosterhjemsmangelen i Norge.

Det må lovfestes hvor mange barn hver saksbehandler skal ha ansvar for til en hver tid. Skal vi få kompetansen og erfaringen hjem igjen fra statens Bufetat, så må arbeidsforhold, lønn, status og håp på plass. Skal vi få nok fosterhjem i Norge så må vi som nasjon ut med en anstendig lønn og pensjonsrettigheter mm, fra staten, på samme måte som beredskapshjem og familiehjem har det i dag. Fosterhjemsarbeid er 24 timers arbeid 365 dager i året. Det er like selvfølgelig at fosterforeldre lønnes for et samfunnsviktige arbeid, som at ansatte i barneverninstitusjoner lønnes for det samme arbeidet. Det skulle bare mangle!

Else Karin Bukkøy

barnevernpedagog