I dag i Stavanger Aftenblad står det på debattsidene, redigert av Torgeir Vølstad, et innlegg skrevet av barnevernforsker Gro Ulset (NTNU). Gro Ulset mener at tilsynsrapporten om  Glassjenta ("Ida") er grundig og god, men at noe i rapporten ønsker hun å kommentere. 

Gro Ulset er enig med fylkesmennene i at ord som "plassering" og "atferd" bør endres eller tas bort. Begreper eller ord en gjerne bruker i barnevernet. Hun tillater seg å minne fylkesmennene om et annet begrep, nemlig "bestilling" når de beskriver hjelp og/eller tiltak som ble forsøkt gitt til "Ida". Vi snakker jo om barn og unge som trenger hjelp av barnevernet, ikke om "saker", "varer" eller "objekter", skriver hun. Bort med ordet "bestilling", skriver hun. Jeg er enig med Gro Ulset.

Hun reagere også på at det i rapporten står at "mye tvang" kan være nødvendig. Hun sier hun blir forundret over at noen hos Fylkesmannen, som skal føre tilsyn med barn på institusjoner, kan ha en slik grunnholdning. 

Gro Ulset har også en innvending knyttet til tvangsbruken mot "Ida". Hun skriver: "Å forstå tvangen i en større sammenheng", slik de (fylkesmennene) valgte å gjøre, synes fornuftig. Men samtidig, mener hun at de (fylkesmennene) mistet eller unngikk muligheten til å forholde seg til, vurdere og kommentere særskilte tilfeller av tvangsbruk, fordi de (fylkesmennene) valgte ikke å analysere hver enkelte hendelse.
Jeg mener det var i alt 87 rapporterte tvangshendelser som gjaldt "Ida".

Historien om "Ida" som er fremme i mediabildet og blir snakket om nå, hadde vi kanskje ikke hatt, dersom ikke en journalist i Stavanger Aftenblad hadde vært tilgjengelig for "Ida" fra august 2014. Redaktør Lars Helle lar reporter Thomas Ergo få begynne å undersøke jentas påstander. Det var bra!

Jeg har tro på at historien om "Ida" kan bidra til endringer i fag, lovverk og politikk. Jeg er optimist. Jeg satser på at unge voksne står opp for barna våre som strever. Løfter dem frem i offentligheten. Krangler for dem. Synliggjør dem. Til en hver tid.

I går i Stavanger Aftenblad, stod det at rådmannen i Stavanger i samarbeid med sin barnevernsjef legger frem 4 gode forslag for politikerne i Levekårstyret den 04.oktober-16.
Overskriftene for disse er: 1) Kompetente medarbeidere, 2) Ressurser, saksmengde, prioriteringer, 3) Oppgavefordeling og organisering og 4) En tjeneste som lytter til barn, unge og foreldre. Under disse overskriftene står det mange kloke forslag. Helt strålende. Som om noen av dem har lest bloggen min!!!

Hei. Da er jeg nesten ferdig med undervisning til sosionomstudenter 2. året på UiS. Håper jeg fikk forelest dem slik at de forstår at temaet; "Barn og unge og psykiske vansker", er komplekst og vanskelig. At studentene, når de er ferdig utdannet sosionomer, har fått med seg kompleksiteten. 
Mitt håp er dere unge kan være med å påvirke, tørre å si "men, kan det ikke hende at....". "Har vi tenkt på at........", disse små ordene som kan føre til at en må vurdere på nytt, det var noe vi glemte å tenke på. Ingen hadde tenkt på akkurat det den forsiktige stemmen nevner!
Vi må være så profesjonelle at vi kan ha glemt å ta hensyn til noe, og gå videre derfra. Vi må tåle å bli korrigerte, dersom vi skal være gode. 
Det har vært en fryd å få undervise seks formiddager, i samme tema, på UiS. Studentene var engasjerte, noen sa noe, spurte om noe, og jeg så at de som ikke sa noe, var engasjerte, jeg så det på kroppene deres, på ansiktene deres. 
Det har vært skremmende også; får jeg det til? Forstår de hva jeg foreleser om? Bruker jeg for mange eksempler? Skulle jeg vært mer.... osv. Men jeg sov om natten. Og nå er jeg snart ferdig.
For meg, som jobber i familier som barnevernet er bekymret for barna i, for ulike barneverntjenester, så er det jo en vinn-vinn-situasjon for meg, og kanskje barnet og familien, å få oppdatert meg på fagstoff om barn og unge sine psykiske vansker. Jeg har jo måttet lese meg opp. Boken "Klinisk barnepsykologi" av Anders Broberg, Kjerstin Almqvist og Tomas Tjus er glitrende arbeid.
Husk at faget alltid er i endring. Senest i dag i NRK P1 hørte jeg om skepsisen med begrepet atferdsproblem hos barn og unge. Hva er atferdsproblem? Er det at et barn eller en ungdom er redd, rett og slett livredd? Hvordan møtes et livredd barn? 
Jeg har sagt til studentene at "Ida"-saken er så sentral at jeg ønsker meg minst ti bacheloroppgaver om denne saken. Det er mange måter å vinkle seg inn på saken. Ida-saken og alt som nå må skje i etterdønningene, vil føre til endringer i Norsk barnevern. Det håper jeg, og jeg er også temmelig sikker på at så skjer. 
Neste uke skal jeg undervise i faglig skjønn i det kommunale barnevernet.