Og så er jeg igang med å lese NOU 2016:16, forslag til "Ny barnevernlov - Sikring av barnets rett til omsorg og beskyttelse". Forslaget er ute til høring nå. Jeg oppfordrer alle som er interessert i norsk barnevern om å følge med nå, lese, diskutere, mene noe, mene noe sterkt, bidra til diskusjon i Norge om ny barnevernlov. Det er viktig at meninger brynes/brytes mot hverandre nå - til ny lov er på plass.
Jeg ser etter hva som foreslås vedrørende mine to mest sentrale hjertesaker: 1) Sikring av mye bedre arbeidsforhold i de kommunale barneverntjenestene og 2) sikring av arbeidsforholdene for fosterhjem med blant annet statlig avlønning med rettigheter som pensjon, feriepenger, annet (slik beredskapshjemmene har det i dag). Skulle bare mangle at ikke alle fosterhjem i Norge skal ha det slik beredskapshjemmene har det!
Det er kun ca elleve tusen barn til en hver tid som trenger fosterhjem. Det er et overkommelig tall. Bare det beste er godt nok for disse aller mest sårbare barna. Vi må få bort gufset fra fortiden om at dem som godtar lavest godtgjørelse for oppfostringen av et barn, som det offentlige har overtatt omsorgsansvaret for, får barnet. Presset på saksbehandlerne om å fortelle fosterforeldre om reduksjon av lønn etter en tid som fosterhjem, foregår i nær alle kommuner. Det er uverdig overfor barnet, fordi fosterforeldrene blir frustrerte og følger seg lite ivaretatt, lite verdifulle.
Fosterforeldre (slekt, nettverk og fremmede) som tilbyr seg og blir godtatt, sier ja til en jobb som pågår 24 timer i døgnet alle dager i året en barndom for et barn. Klart det ikke klusses med avlønning, det sier seg selv!
Motsatt så må fosterhjem gå på pålagte kurs og motta jevnlig påfyll. Kommunene følger fosterhjemmene opp med alt annet en avlønning. Slekt og nettverk som er fosterhjem har en om mulig enda større utfordring som fosterhjem. Ofte står de i en skvis mellom sympati med foreldre (som de kjenner og er glad i) og barnet.
Vær med å ta debatten, også i mediene, lokale og nasjonale, der dere bor. Vi bør ha en ny barnevernlov som folket i Norge føler de har vært med å forme. Den formes ikke uten meningsbrytninger. Uenighet er ikke farlig. Enighet kan være farlig.
En tommelfingerregel: Når alle nikker på samme tid i komplekse barnevernsaker, bør varselklokkene ringe. Da trengs det lille; "men, har vi tenkt på......"
