I dag i Stavanger Aftenblad står det på debattsidene, redigert av Torgeir Vølstad, et innlegg skrevet av barnevernforsker Gro Ulset (NTNU). Gro Ulset mener at tilsynsrapporten om  Glassjenta ("Ida") er grundig og god, men at noe i rapporten ønsker hun å kommentere. 

Gro Ulset er enig med fylkesmennene i at ord som "plassering" og "atferd" bør endres eller tas bort. Begreper eller ord en gjerne bruker i barnevernet. Hun tillater seg å minne fylkesmennene om et annet begrep, nemlig "bestilling" når de beskriver hjelp og/eller tiltak som ble forsøkt gitt til "Ida". Vi snakker jo om barn og unge som trenger hjelp av barnevernet, ikke om "saker", "varer" eller "objekter", skriver hun. Bort med ordet "bestilling", skriver hun. Jeg er enig med Gro Ulset.

Hun reagere også på at det i rapporten står at "mye tvang" kan være nødvendig. Hun sier hun blir forundret over at noen hos Fylkesmannen, som skal føre tilsyn med barn på institusjoner, kan ha en slik grunnholdning. 

Gro Ulset har også en innvending knyttet til tvangsbruken mot "Ida". Hun skriver: "Å forstå tvangen i en større sammenheng", slik de (fylkesmennene) valgte å gjøre, synes fornuftig. Men samtidig, mener hun at de (fylkesmennene) mistet eller unngikk muligheten til å forholde seg til, vurdere og kommentere særskilte tilfeller av tvangsbruk, fordi de (fylkesmennene) valgte ikke å analysere hver enkelte hendelse.
Jeg mener det var i alt 87 rapporterte tvangshendelser som gjaldt "Ida".

Historien om "Ida" som er fremme i mediabildet og blir snakket om nå, hadde vi kanskje ikke hatt, dersom ikke en journalist i Stavanger Aftenblad hadde vært tilgjengelig for "Ida" fra august 2014. Redaktør Lars Helle lar reporter Thomas Ergo få begynne å undersøke jentas påstander. Det var bra!

Jeg har tro på at historien om "Ida" kan bidra til endringer i fag, lovverk og politikk. Jeg er optimist. Jeg satser på at unge voksne står opp for barna våre som strever. Løfter dem frem i offentligheten. Krangler for dem. Synliggjør dem. Til en hver tid.