fredag 23. september 2016

Hei. Da er jeg nesten ferdig med undervisning til sosionomstudenter 2. året på UiS. Håper jeg fikk forelest dem slik at de forstår at temaet; "Barn og unge og psykiske vansker", er komplekst og vanskelig. At studentene, når de er ferdig utdannet sosionomer, har fått med seg kompleksiteten. 
Mitt håp er dere unge kan være med å påvirke, tørre å si "men, kan det ikke hende at....". "Har vi tenkt på at........", disse små ordene som kan føre til at en må vurdere på nytt, det var noe vi glemte å tenke på. Ingen hadde tenkt på akkurat det den forsiktige stemmen nevner!
Vi må være så profesjonelle at vi kan ha glemt å ta hensyn til noe, og gå videre derfra. Vi må tåle å bli korrigerte, dersom vi skal være gode. 
Det har vært en fryd å få undervise seks formiddager, i samme tema, på UiS. Studentene var engasjerte, noen sa noe, spurte om noe, og jeg så at de som ikke sa noe, var engasjerte, jeg så det på kroppene deres, på ansiktene deres. 
Det har vært skremmende også; får jeg det til? Forstår de hva jeg foreleser om? Bruker jeg for mange eksempler? Skulle jeg vært mer.... osv. Men jeg sov om natten. Og nå er jeg snart ferdig.
For meg, som jobber i familier som barnevernet er bekymret for barna i, for ulike barneverntjenester, så er det jo en vinn-vinn-situasjon for meg, og kanskje barnet og familien, å få oppdatert meg på fagstoff om barn og unge sine psykiske vansker. Jeg har jo måttet lese meg opp. Boken "Klinisk barnepsykologi" av Anders Broberg, Kjerstin Almqvist og Tomas Tjus er glitrende arbeid.
Husk at faget alltid er i endring. Senest i dag i NRK P1 hørte jeg om skepsisen med begrepet atferdsproblem hos barn og unge. Hva er atferdsproblem? Er det at et barn eller en ungdom er redd, rett og slett livredd? Hvordan møtes et livredd barn? 
Jeg har sagt til studentene at "Ida"-saken er så sentral at jeg ønsker meg minst ti bacheloroppgaver om denne saken. Det er mange måter å vinkle seg inn på saken. Ida-saken og alt som nå må skje i etterdønningene, vil føre til endringer i Norsk barnevern. Det håper jeg, og jeg er også temmelig sikker på at så skjer. 
Neste uke skal jeg undervise i faglig skjønn i det kommunale barnevernet.