---
Når rådmannen mener at en kritisk rapport om barneverntjenestens arbeid i kommunen skal tas til etterretning, sendes signaler som vi her ute kan tolke. Når et samlet bystyre ikke vil følge rådmannens råd, men ha full gjennomgang av barneverntjenestens arbeid, sendes også signaler som vi her ute kan tolke.
«Politi og dommer»
Jeg ble glad da jeg leste i Aftenbladet om full gjennomgang, men ble sjokkert og bedrøvet over begrunnelsen til leder for levekårsstyret, Kåre Reiten (H).
For hva er det Kåre Reiten (H) uttaler til journalisten? Jo, han sier at han i den siste tiden har fått flere tilbakemeldinger fra personer som mener barnevernet har «gått over streken». Han sier han har fått litt for mange mailer, og har hatt lange samtaler med folk som sliter.
Er det saksbehandlerne i barnevernet han har snakket med? Sannsynligvis ikke.
Reiten forstår ikke
Kåre Reiten tar opp spørsmålet om Stavanger kommune skal ha et totalt ansvar for barneverntjenesten. Spørsmålet er interessant.
Men straks etter sier Reiten dette, sitat fra avisen: «[…] og ikke minst om vi bør skille rollene som terapeut og politi/dommer i barnevernet».
Når journalisten ber ham om utdype dette, svarer Reiten, sitat:
«Mange saker begynner med at barnevernet går inn for å hjelpe en familie. I en slik terapeutisk fase, vil den ansatte naturligvis få en hel del informasjon. Hvis den samme ansatte så i neste fase bruker den samme informasjonen til å si: «Dette er så alvorlig at nå tar vi barna deres», så blir dette en uholdbar situasjon, ikke minst for den ansatte. For familier som er i barnevernets søkelys, vil denne praksisen føre til en noe paranoid holdning, der man vegrer seg for å gi relevant informasjon. Min tanke er at det vil være bedre hvis disse funksjonene blir skilt, den terapeutiske for seg og den som tar beslutninger om omsorgsovertakelse for seg. Vi må ta inn over oss at dette siste er omtrent det mest konfliktfylte som tenkes kan.»
Kåre Reiten tar opp spørsmålet om Stavanger kommune skal ha et totalt ansvar for barneverntjenesten. Spørsmålet er interessant.
Men straks etter sier Reiten dette, sitat fra avisen: «[…] og ikke minst om vi bør skille rollene som terapeut og politi/dommer i barnevernet».
Når journalisten ber ham om utdype dette, svarer Reiten, sitat:
«Mange saker begynner med at barnevernet går inn for å hjelpe en familie. I en slik terapeutisk fase, vil den ansatte naturligvis få en hel del informasjon. Hvis den samme ansatte så i neste fase bruker den samme informasjonen til å si: «Dette er så alvorlig at nå tar vi barna deres», så blir dette en uholdbar situasjon, ikke minst for den ansatte. For familier som er i barnevernets søkelys, vil denne praksisen føre til en noe paranoid holdning, der man vegrer seg for å gi relevant informasjon. Min tanke er at det vil være bedre hvis disse funksjonene blir skilt, den terapeutiske for seg og den som tar beslutninger om omsorgsovertakelse for seg. Vi må ta inn over oss at dette siste er omtrent det mest konfliktfylte som tenkes kan.»
Fatter aldri tvangsvedtak
Det Reiten her omtaler forteller meg at han ikke har forstått hvordan barnevernsarbeidet foregår. Politi/dommere i barneverntjenesten? Det er fylkesnemnda for barnevern fatter tvangsvedtak! En barnevernsjef kan fatte akutte vedtak, som må prøves av fylkesnemnda innen 48 timer.
Den terapeuten Reiten nevner, kan være en ansatt i barneverntjenesten, på Familiesenteret, eller i barnepsykiatrien. Alle terapeuter har et selvstendig,lovpålagt ansvar for å melde bekymring til barneverntjenesten. Barneverntjenesten ber om opplysninger dersom terapeuten er utenfor barneverntjenesten. Ingen kan nekte å gi opplysninger til barnevernet.
Saksbehandlerne går ikke «over streken», de gjør jobben sin!
Forferdelig for foreldrene
En erfaren saksbehandler sier ikke at «vi tar barna fra dere». Saksbehandleren uttrykket at omsorgen er mangelfull, vurderer den som for dårlig, og at det har vart over tid nå. En ansvarlig saksbehandler sier: «Det ser ikke ut som om dere klarer å nyttiggjøre dere terapi, råd og veiledning, barna deres får det ikke bedre, de kan ikke vente lenger.»
Det er klart at dette er tøft for partene, men det er ikke feil. Det er ikke kritikkverdig! Saksbehandlerne går ikke «over streken», de gjør jobben sin!
Dette er forferdelig for foreldrene, og de ringer til politikere, til rådmenn, til fylkesmenn og til statsråder. Det må vi forstå.
Mangel på alt
Gjennomtrekken av saksbehandlere i de kommunale barneverntjenestene er stor og farlig for arbeidet. Saksbehandlerne orker ikke. Det er mangel på alt.
Barnevernsjefene rundt om i kommunene har ansvaret for å utføre «kirurgiske» inngrep i den innerste private svære. For å kunne gjøre dette på en optimalt god måte, må barnevernsjefene ha de mest erfarne fagfolkene i sin stab. Det har ikke barnevernsjefene. De har ofte de minst erfarne i sin stab, de er nyutdannet, kun med en treårig utdanning, er unge og har fått sin første jobb i den kommunale barneverntjenesten.
Det er ikke uvanlig at de nylig ansatte til enhver tid har over tretti saker i sitt første år i barneverntjenesten.
Gjennomtrekken av saksbehandlere i de kommunale barneverntjenestene er stor og farlig for arbeidet. Saksbehandlerne orker ikke. Det er mangel på alt.
Barnevernsjefene rundt om i kommunene har ansvaret for å utføre «kirurgiske» inngrep i den innerste private svære. For å kunne gjøre dette på en optimalt god måte, må barnevernsjefene ha de mest erfarne fagfolkene i sin stab. Det har ikke barnevernsjefene. De har ofte de minst erfarne i sin stab, de er nyutdannet, kun med en treårig utdanning, er unge og har fått sin første jobb i den kommunale barneverntjenesten.
Det er ikke uvanlig at de nylig ansatte til enhver tid har over tretti saker i sitt første år i barneverntjenesten.
«Praksissjokket»
Før de har gått 14 dager i ny jobb har de sine egne saker. Den nyansattes veileder/fadder har et navn, men ikke tid. Det er ikke uvanlig at de nylig ansatte til enhver tid har over tretti saker i sitt første år i barneverntjenesten. De møter familier i stor nød. Det de lærte på skolen får de ikke tid til å gjennomføre, fristene tikker for fort. Det en kaller «praksissjokket» – kontrasten det de lærte på universitetet eller høyskolen og det de erfarer der ute – er digert. Heri ligger politikken! Heri er streken overtrådt!
Jeg sammenligner inngrepene barneverntjenestene utfører med inngrepene kirurgene på sykehusene utfører. Ta inngrepene i et hjerte for eksempel! Når slipper kirurgen til? Som nyutdannet lege, eller etter lang videreutdanning og årelang erfaring som assistentlege? Og hvem er i staben?
Før de har gått 14 dager i ny jobb har de sine egne saker. Den nyansattes veileder/fadder har et navn, men ikke tid. Det er ikke uvanlig at de nylig ansatte til enhver tid har over tretti saker i sitt første år i barneverntjenesten. De møter familier i stor nød. Det de lærte på skolen får de ikke tid til å gjennomføre, fristene tikker for fort. Det en kaller «praksissjokket» – kontrasten det de lærte på universitetet eller høyskolen og det de erfarer der ute – er digert. Heri ligger politikken! Heri er streken overtrådt!
Jeg sammenligner inngrepene barneverntjenestene utfører med inngrepene kirurgene på sykehusene utfører. Ta inngrepene i et hjerte for eksempel! Når slipper kirurgen til? Som nyutdannet lege, eller etter lang videreutdanning og årelang erfaring som assistentlege? Og hvem er i staben?
